Kråkebolleørken
Kråkebollen
Kråkeboller, også kjent som sjøpiggsvin, bor på havbunnen og tilhører pigghudene (Echinodermata), som navnet antyder med sin piggete hud på de runde, fargerike bollene. Kråkeboller er ikke kresne og spises av fisk, fugler, krabber og mennesker, mens de selv lever av tare, sjøgress, råtne materialer og kiselalger (diatomeer). I Norge er de røde (Echinus esculentus) og de grønne (Strongylocentrotus droebachiensis) kråkebollene de vanligste. Den grønne, også kalt Drøbak-kråkebolle, er mest utbredt og finnes hovedsakelig på grunt vann. Om våren arrangerer kråkebollene en stor fest og slipper masse egg og sperm i vannet samtidig for å formere seg. Noen ganger kan man få øye på en kråkebolle som har kledd seg med skjell og alger som festdrakt. Dette er deres smarte måte å gjemme seg på for å unngå å bli oppdaget av fisk, snegler, krabber, sjøstjerner, fugler og nysgjerrige mennesker.
Ørkenen
Menneskelig påvirkning og mangel på innsikt i marine økosystemer har resultert i tapet av tareskoger. Forskere hevder at den drastiske eksplosjonen av kråkeboller kan spores tilbake til overfiske av predatorer som steinbit og kysttorsk, som spiller en viktig rolle i å regulere kråkebollepopulasjonene. I Nordland, Troms og Finnmark har en hære med kråkeboller spredt seg over en 15 000 kilometers kyststrekning og resultatet har vært en omfattende avskoging av tareskoger. Resultatet er at kråkebollene har etterlatt et landskap som minner om en ørken, tilsvarende omtrent størrelsen til Oslo (5000 km²)