Flere tiltak er både tilgjengelig idag og nødvendige for å få tilbake et komplekst økosystem yrende med liv.

1) Knusing: For eksempel slik som «tarevokterene», en gjeng med bevæpnet frivillige dykere som arrangerer dugnader for å knuse kråkeboller kan bidra med å redusere kråkebolletettheten. 

2) ROV og droner: Flere aktører i både næringslivet og forskningsmiljøet vurderer også mulighetene for å øke fangsten av kråkeboller ved hjelp av undervannsbåter (ROV-er) og droner. Dette kan potensielt øke innsamlingshastigheten for kråkeboller med en faktor på opptil 5 sammenlignet med manuell plukking. Denne metoden har også den ekstra fordelen av å kunne overvåke kråkebollepopulasjonen samtidig.  

3) Kalking: I en studie utført av Havforskningsinstituttet og NIVA i Porsangerfjorden, ble brent kalk benyttet for å redusere store bestander av kråkeboller. Resultatene fra forsøkene var positive, spesielt der kråkebollene samlet seg i dybder på omtrent 2-5 meter. Forsøket viste at bruk av brent kalk var en effektiv metode for å kvitte seg med store mengder kråkeboller på kort tid. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på miljøkonsekvensene brent kalk kan ha på andre pigghuder i nærområdet. I tillegg er det en viktig observasjon at områder der kråkeboller midlertidig fjernes og hvor tareskoger får muligheten til å gjenetablere seg, fortsatt kan være sårbare for fremtidige beitehendelser og krever pågående tilsyn.  

4) Høsting: I delstaten Maine opplevde folk at tareskogene deres ble spist opp av kråkeboller. For å håndtere dette, reduserte amerikanerne antallet kråkeboller ved å høste de for kommersielle formål. En slik tilnærming vil kunne bidra til å gi ulike næringer, som for eksempel turist- og fiskenæringen, og andre aktører insentiver for å fjerne store mengder kråkeboller. Som nevnt så vil høsting av kråkeboller for økonomiskgevinst skape arbeidsplasser og bidra enormt med tarerestaurering. Ved å skape en industri rundt kråkeboller ansees dette som et tiltak for å minke bestanden. Rogna til kråkebollen, også kalt uni, er kjent for å være en delikatesse og produktet kan ha en kilopris opptil 5-6.000 kroner. Interessen for å høste kråkeboller i Norge øker stadig, og faktisk er våre ressurser knyttet til kråkeboller i stor grad ubenyttede.

5) Samling: For å redusere eller høste store bestander av kråkeboller, har forskere også tatt i bruk agn for å tiltrekke seg kråkeboller i områder hvor tareskog er begrenset, men der kråkebollene er tallrike. Ved å implementere agnfeller som inneholder tang (kråkeboller er spesielt tiltrukket av sukkertare) kan habitatområder som ligner ørkener, hvor kråkebollene dominerer, tiltrekke kråkeboller fra ulike retninger og fange dem i sammenleggbare feller. Metoden viser seg å  være effektiv, men også økonomisk fordelaktig. Kråkebollene som blir høstet, er i utmerket tilstand og kan brukes til eventuell oppdrett uten problemer. 

6) Tilbakeføring av predatorere: I Midt-Norge, der store mengder tareskog har gått tapt, har tilstedeværelsen av taskekrabbe spilt en avgjørende rolle i restaureringsområdene. I Nord-Norge har også gjenopprettelsen av steinbit- og kongekrabbepopulasjoner vært nyttig for å regulere kråkebollepopulasjonen. Naturlige rovdyr som beiter på kråkeboller, har en tendens til å trives i områder med mye tareskog. Derfor vil vedlikehold av tareskoger ikke bare bidra til viktige økosystemtjenester, men også styrke tilstedeværelsen av rovdyr som regulerer kråkebollebestanden. Et tiltak som forskere har foreslått er å fysisk sette ut predatorer og oppdrette «no fishing zones».  

7) Vekst: En ny tilnærming kalt «grønn grus» innebærer å ta små steiner, dyrke mikroskopiske organismer på dem i laboratoriet, og deretter spre disse steinene i naturen. Steinspredningen kan gjøres ved å slippe dem fra en båt, noe som eliminerer behovet for dykkere, samtidig som det gjør det enklere å øke skalaen og reduserer kostnadene.