EU undersøker hvordan naturkreditter kan bidra til å finansiere naturbevaring og restaurering. Etter det andre møtet i EU-kommisjonens ekspertgruppe advarer Bellona mot å utvikle et marked før formålet, bruken og miljøkravene er tydelig definert.
Bellona deltok i ekspertgruppens møte 18.–19. mars 2026. Arbeidet er fortsatt i en tidlig fase, og EU-kommisjonen har foreløpig ikke fastsatt en klar definisjon av naturkreditter, hva de skal brukes til eller hvilke påstander kjøpere skal kunne knytte til dem.
Et sentralt forslag er å utvikle en felles europeisk indeks for økosystemtilstand. Indeksen skal måle hvor sunt og funksjonelt et økosystem er, og gjøre det mulig å dokumentere økologiske forbedringer. Bellona peker samtidig på at forskjeller mellom økosystemer, regioner og datagrunnlag gjør dette krevende.
Det er også usikkert hvor etterspørselen etter naturkreditter skal komme fra. Frivillig etterspørsel alene vil trolig ikke mobilisere tilstrekkelige investeringer. Samtidig kan et marked som etableres for tidlig, utsette restaureringsprosjekter for økonomisk risiko dersom kreditter utvikles uten stabile kjøpere eller priser.
For Bellona er det avgjørende at naturkreditter gir reelle og målbare forbedringer for naturen. De må ikke brukes som erstatning for utslippskutt, naturvern eller strengere regulering av aktiviteter som skader biologisk mangfold.
Dette er særlig relevant for marin restaurering. Nye finansieringsmekanismer kan bidra til å utløse investeringer i restaurering av blant annet tareskog, men bare dersom systemet bygger på solid kunnskap, tydelige krav og troverdig dokumentasjon av økologiske resultater.
Bellona understreker derfor at EU først må avklare hva naturkredittene skal oppnå, hvordan de skal brukes og hvilke miljømessige sikkerhetsmekanismer som skal gjelde.